1. De tre verbgruppene
Italiensk har tre verbgrupper basert på infinitiv: -are, -ere og -ire. -are er det største og mest produktive, og dekker kanskje 70 % av alle italienske verb. Den enkleste regelen i italiensk grammatikk: kutt -are/-ere/-ire og legg på de seks endelsene.
-ARE-verb (presens)
parlare — å snakke
Stamme: parl-
| io (jeg) | parlo |
| tu (du, uformelt) | parli |
| lui / lei / Lei | parla |
| noi (vi) | parliamo |
| voi (dere) | parlate |
| loro (de) | parlano |
Andre vanlige -are: mangiare (spise), amare (elske), lavorare (jobbe), studiare (studere), guardare (se på), ascoltare (lytte), comprare (kjøpe), tornare (komme tilbake).
-ERE-verb (presens)
vedere — å se
Stamme: ved-
| io | vedo |
| tu | vedi |
| lui / lei / Lei | vede |
| noi | vediamo |
| voi | vedete |
| loro | vedono |
Andre vanlige -ere: leggere (lese), scrivere (skrive), prendere (ta), chiedere (spørre), vendere (selge), mettere (legge / sette).
-IRE-verb (presens)
dormire — å sove
Stamme: dorm-
| io | dormo |
| tu | dormi |
| lui / lei / Lei | dorme |
| noi | dormiamo |
| voi | dormite |
| loro | dormono |
Andre vanlige -ire: sentire (høre / kjenne), aprire (åpne), partire (dra avsted), seguire (følge), servire (servere).
Den særegne -ire-undergruppen
Mange -ire-verb legger til -isc- mellom stammen og endelsen i io/tu/lui/loro. Capire (forstå): capisco, capisci, capisce, capiamo, capite, capiscono. Andre: finire (avslutte), preferire (foretrekke), pulire (rengjøre), spedire (sende).
Det du faktisk må huske
Pronomen brukes nesten aldri på italiensk — io parlo sier man bare hvis man vil legge ekstra trykk på "jeg". Bøyningen forteller allerede hvem som gjør hva: parlo kan bare være "jeg snakker", aldri noe annet. Så kutt pronomenene; det er italiensk standard.
2. De uunngåelige uregelmessige
Lær disse seks utenat. De dukker opp i hver eneste samtale du kommer til å ha den første uken — og noen av dem er fullstendig uregelmessige (essere, andare) mens andre har bare små overraskelser i io-formen.
avere — å ha
| io | ho |
| tu | hai |
| lui / lei / Lei | ha |
| noi | abbiamo |
| voi | avete |
| loro | hanno |
Merk: h er stum, men obligatorisk i skrift. Brukes for alder (ho 25 anni), sult (ho fame), og som hjelpeverb i fortid.
andare — å gå / å dra
| io | vado |
| tu | vai |
| lui / lei / Lei | va |
| noi | andiamo |
| voi | andate |
| loro | vanno |
Helt uregelmessig — to forskjellige stammer (v- og and-). Andare a + sted: vado a Roma.
fare — å gjøre / å lage
| io | faccio |
| tu | fai |
| lui / lei / Lei | fa |
| noi | facciamo |
| voi | fate |
| loro | fanno |
Brukes for vær: fa caldo (det er varmt), fa freddo (det er kaldt). Også for "drive med": che fai? (hva driver du med?).
venire — å komme
| io | vengo |
| tu | vieni |
| lui / lei / Lei | viene |
| noi | veniamo |
| voi | venite |
| loro | vengono |
io- og loro-formene har -g- som dukker opp; de andre er regelmessige nok.
potere — å kunne
| io | posso |
| tu | puoi |
| lui / lei / Lei | può |
| noi | possiamo |
| voi | potete |
| loro | possono |
Brukes for høflige forespørsler: posso avere un caffè? — Kan jeg få en kaffe?
volere — å ville
| io | voglio |
| tu | vuoi |
| lui / lei / Lei | vuole |
| noi | vogliamo |
| voi | volete |
| loro | vogliono |
Den høflige formen er vorrei (kondisjonal): vorrei un caffè. Bruk denne, ikke voglio, i baren og restauranten.
Pugge-tipset
Lær ho, vado, faccio, vengo, posso, voglio som blokk. Det er de seks io-formene du kommer til å bruke i nesten alt du sier den første uken. Resten av bøyningen kan du finne i en app eller en lommeparlør.
3. Essere vs stare — italiensk har også to "å være"
Som spansk har italiensk to verb der norsk har ett. Essere brukes for det som er permanent eller definerende (identitet, yrke, opphav). Stare brukes for tilstand akkurat nå, helse, og pågående handling. Skillet er mindre skarpt enn på spansk, men helt nødvendig.
essere — å være
| io | sono |
| tu | sei |
| lui / lei / Lei | è |
| noi | siamo |
| voi | siete |
| loro | sono |
stare — å være / oppholde seg
| io | sto |
| tu | stai |
| lui / lei / Lei | sta |
| noi | stiamo |
| voi | state |
| loro | stanno |
essere
Det varige — det som er
- IdentitetSono Anna. Sono norvegese. — Jeg er Anna. Jeg er norsk.
- YrkeÈ medico. — Han/hun er lege.
- KaraktertrekkMaria è intelligente. — Maria er smart.
- OpphavSono di Bergen. — Jeg er fra Bergen.
- Tid og datoSono le tre. — Klokken er tre.
- Sted (varig)Roma è in Italia. — Roma ligger i Italia.
- SivilstandSono sposato/a. — Jeg er gift.
stare
Det øyeblikkelige — der noe befinner seg nå
- HelseCome stai? Sto bene. — Hvordan har du det? Bra.
- Tilstand nåSto male oggi. — Jeg er dårlig i dag.
- Pågående handlingSto mangiando. — Jeg holder på å spise.
- Oppholde segSto a Firenze tre mesi. — Jeg blir i Firenze i tre måneder.
- TilbakeholdenhetSta zitto! — Vær stille!
- KlesplaggTi sta bene. — Det kler deg.
Hvor italiensk og spansk skiller lag
Italiensk bruker essere der spansk bruker estar for sted: Roma è in Italia — ikke sta in Italia. Bare for "oppholde seg" (midlertidig) brukes stare. Også: italiensk bruker essere for følelser som er litt mer permanente: sono triste (jeg er trist) — der spansk ville sagt estoy.
Den helt sentrale formelen
Come stai? (uformelt, du-form) eller Come sta? (formelt, Lei-form) er Italias mest brukte hilsen. Svar: sto bene, grazie. E tu / E Lei? — Bra, takk. Og du? Si stare, ikke essere, når du svarer på "hvordan har du det" — det er en fast vending.
Lei vs tu — det viktigste valget
SIOC anbefaler at du alltid starter med Lei (formell du, alltid med stor L). Med læreren, butikkpersonalet, taxisjåføren, alle over 30 du møter første uken — Lei. Tu bytter du til først når den andre tilbyr "diamoci del tu" (la oss bytte til du-form). I yngre miljøer (Roma blant studenter) kan tu komme raskere, men start alltid med Lei.
4. Survival-fraser — det du faktisk får bruk for
Femti vendinger sortert etter når du møter dem. Pugger du de første 25 før avreise, kommer du gjennom dag én uten oversetterapp.
Hilsninger og høflighet
- Ciao[tsjao]Hei / hadet (uformelt — bare med venner)
- Buongiorno[buongjorno]God dag (alltid trygt)
- Buona sera[buona sera]God kveld (etter kl. 17)
- Buonanotte[buonanotte]God natt
- Arrivederci[arrivederchi]På gjensyn (formelt)
- A presto[a presto]Vi sees snart
- Come sta? / Come stai?[kome sta]Hvordan har De det? / Hvordan har du det?
- Per favore / per piacere[per favore]Vær så snill
- Grazie / grazie mille[gratsje]Takk / mange takk
- Prego[prego]Bare hyggelig / vær så god
- Scusi / mi scusi[skuzi]Unnskyld (formelt)
- Mi dispiace[mi dispjatsje]Jeg beklager
- Piacere[pjatsjere]Hyggelig å treffes
Ankomst og presentasjon
- Mi chiamo Anna[mi kjamo]Jeg heter Anna
- Come si chiama? / Come ti chiami?[kome si kjama]Hva heter De? / Hva heter du?
- Sono norvegese[sono norvedjese]Jeg er norsk
- Vengo dalla Norvegia[vengo dalla norvedjia]Jeg kommer fra Norge
- Non parlo bene italiano[non parlo bene italjano]Jeg snakker ikke godt italiensk
- Parla inglese?[parla inglese]Snakker De engelsk?
- Non capisco[non kapisko]Jeg forstår ikke
- Può ripetere, per favore?[può ripetere]Kan De gjenta?
- Come si dice... in italiano?[kome si ditsje]Hvordan sier man... på italiensk?
På baren / kaféen
- Un tavolo per due, per favore[un tavolo per due]Et bord til to, takk
- Cosa mi consiglia?[koza mi konsilja]Hva anbefaler De?
- Un caffè, per favore[un kaffe]En espresso, takk (alltid betyr "kaffe" = espresso)
- Un cappuccino[un kappuchino]En cappuccino (bare før kl. 11 — ellers er du turist)
- Una birra alla spina[una birra alla spina]En øl fra fat
- Acqua naturale / acqua frizzante[akwa naturale]Vann uten / med kullsyre
- Vorrei...[vorrei]Jeg vil gjerne ha... (høflig)
- Il conto, per favore[il konto]Regningen, takk
- Accettate carta?[atsjettate karta]Tar dere kort?
Taxi og transport
- A via Veneto, per favore[a via veneto]Til Via Veneto, takk
- Quanto costa?[kwanto kosta]Hvor mye koster det?
- Si fermi qui, per favore[si fermi kwi]Stopp her, takk
- A che ora parte il treno?[a ke ora parte il treno]Når går toget?
- Un biglietto per Roma[un biljetto]En billett til Roma
- Andata e ritorno[andata e ritorno]Tur-retur
Spørsmål om vei og hjelp
- Dov'è...?[dove]Hvor er...?
- È lontano?[e lontano]Er det langt?
- A destra / a sinistra[a destra / a sinistra]Til høyre / venstre
- Sempre dritto[sempre dritto]Rett fram
- C'è un bancomat qui vicino?[tsje un bankomat]Finnes det en minibank her?
- Avete il wifi?[avete il wifi]Har dere wifi?
- Qual è la password?[kwal e la password]Hva er passordet?
- Aiuto![ajuto]Hjelp! (akutt)
- Chiamate la polizia[kjamate la politsja]Ring politiet
Tall 1–20
- uno, due, tre, quattro, cinque1, 2, 3, 4, 5
- sei, sette, otto, nove, dieci6, 7, 8, 9, 10
- undici, dodici, tredici, quattordici, quindici11, 12, 13, 14, 15
- sedici, diciassette, diciotto, diciannove, venti16, 17, 18, 19, 20
Det aller viktigste
Italienere kommuniserer med hender og ansikt i tillegg til ord. Bli ikke overrasket om læreren bruker store gester eller om en bartender hever stemmen for å bli hørt — det er ikke aggresjon, det er italiensk samtale. Smil, gestikuler tilbake, og du kommer langt med buongiorno og grazie.
